Attac var tilstede når sivilsamfunnet samlet seg i Brussel, i sitt arbeid mot TTIP-avtalen.
Attac Norge var tilstede da sivilsamfunnet samlet seg i Brussel for å vise sin skepsis mot TTIP-avtalen.

I dag la regjeringen fram sin rapport om TTIP. Nærings- og fiskeriminister Monica Mæland fremmet de mest optimistiske spekulasjonene fra TTIP-tilhengerne i EU. Men når nyansene ble løftet fram kom skepsisen til syne – også fra statsrådene.

Hva er TTIP? Se ttip.no.

EU-minister Vidar Helgesen var også med på regjeringens rapportframlegging. Attac Norge er svært glade for at regjeringen inviterer til en diskusjon om temaet, særlig når prosessen i EU er preget av omfattende hemmelighold. Siden september i fjor har Helgesens og Mælands departementer jobbet med en evaluering av hvilke konsekvenser TTIP kan ha for Norge.

Norge er i en vanskelig posisjon mens forhandlingene pågår – regjeringen vet lite om TTIP, og hvordan det vil påvirke Norge. Helgesen kunne fortelle at Norge må «jobbe ekstra hardt for å sette sitt fotavtrykk. Da må vi koble oss på der vi kan», sa han. «Markering av vestlig samhold er viktig», understreket Helgesen.

«EU ønsker en effektiv forhandlingsprosess, de ønsker ikke tredjepart-konsultasjon. Men TTIP vil føre til endringer i EUs lovverk, som igjen vil påvirke oss gjennom EØS.

«Vi må lære å danse den nye dansen», var en av Mælands første utsagt i dag. Mæland mente også at investorbeskyttelse var viktig for regjeringen. Vi kjenner til investorbeskyttelse fra andre handelsavtaler, og Attac mener at dette ikke er den riktige veien til rettferdig handel. Les Tore Isungset Støves artikkel om investeringsbeskyttelse i siste nummer av Attacs magasin Utveier her.

I tillegg mente Mæland at TTIP ville føre til «betydelig økonomisk vekst» i EU. Dette er viktig fordi EU er de som kjøper varene Norge eksporterer. Den «betydelige» veksten er 0,5 prosent i en tiårsperiode. Lise Rødland, nesteleder i Attac, påpekte at Mæland refererte til det mest positive utfallet blant tre scenarioer utarbeidet av EU – som strekker seg fra 0,01 prosent til 0,5 prosent. Mæland svarte her at alt er veldig usikkert, og at de økonomiske konsekvensene er vanskelig å tallfeste.

EUs handelskommissær, Karel De Gucht, har også vært opptatt av å vise til økonomisk vekst når han snakker om avtalen. Men er 0,5 prosent vekst noe å satse demokratiet vårt for? Handelskommissæren blir svar skyldig, og har glemt de andre mer realistiske scenarioene i denne videoen (se intervju med handelskommissæren etter 1:00).

Mæland understreket at toll ikke var et viktig tema for TTIP, ettersom tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave. Hun refererte til at avskaffelsen av «tekniske handelsbarrierer» står sentralt i denne avtalen.

Privatisering av offentlige tjenester, og å slippe til flere utenlandske aktører i offentlige anskaffelser var også viktig for næringsministeren. «Å fjerne handelshindringer er viktigst for TTIP», sa hun.

Attac har påpekt at de såkalte «handelshindringene» er viktige reguleringer innen arbeidsliv, matsikkerhet, miljø og forbrukerbeskyttelse. Mæland understreket at regjeringen ikke ønsker lavere standarder som en følge av TTIP-avtalen. Samtidig sa hun at EU og USA kom til å «samkjøre regelverket sitt», og at endringer i EUs lovverk vil komme til oss gjennom EØS. EU-minister Vidar Helgesen var enda tydeligere på dette:

«EØS-avtalen har en robust og smidig arkitektur. Gamle rettsakter må endres, og nye må inn. EØS-avtalen vil være i stand til å gjøre det fordi den er ment å være fleksibel». Europabevegelsen spurte om dette krevde en reforhandling av EØS-avtalen, men det var ikke nødvendig, mente Helgesen.

«Hvordan har dere tenkt å samkjøre regelverk, samtidig som våre standarder – som er mye bedre innenfor mat, miljø og arbeid – ikke blir svekket?», spurte Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge. Mæland unnvek å svare på dette spørsmålet. I sitt framlegg sa hun imidlertid at Norge ikke fikk nyte godt av at EU og USA anerkjenner hverandres lovverk. E24 skriver om dette i sin omtale av regjeringens rapport:

«Ifølge rapporten er det grunn til å anta at norsk industri vil få en konkurransemessig ulempe på det amerikanske markedet. Samtidig vil konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport sannsynligvis bli «betydelig forverret av TTIP»».

EFTA er i handelsdialog med USA, og ekspedisjonssjef for Handelspolitisk avdeling i Nærings- og fiskeridepartementet, Jan Farberg, er Norges representant. På forrige møtet måtte representantene forklare hva EØS er – noe som var helt ukjent for amerikanerne. «De var veldig nysgjerrige på EØS, men ville ikke si noe om TTIP-forhandlingene», sa Farberg.

Næringsministeren var opptatt av å understreke at regjeringen ikke har tatt stilling til om Norge skal gå inn i en lignende forhandling med USA gjennom vår handelsblokk EFTA. «Vi må tenke oss alt, men vi vil ikke nødvendigvis velge å forhandle med USA», sa Mæland. Vidar Helgesen hadde en interessant anekdote fra Verdens Økonomiske Forum i Davos, da han snakket med en av TTIP-forhandlerne til USA. Amerikanerne er åpne for å la EFTA-landene inngå en lignende avtale med USA, men la til at det ikke var aktuelt med nye forhandlinger.

«Det er ikke lett å være tredjepart i denne saken», sa Helgesen. «Men det er ikke lett å være EU-land heller», kunne han fortelle. Helgesen hadde snakket med Utenrikslederen i den tyske Forbundsdagen, som også stod utenfor forhandlingene. «Vi er ikke alene», sa Helgesen. Tyskerne var svært interessert i vite mer om Norges rapport om TTIP – da de selv ikke hadde laget en lignende evaluering, fortalte Helgesen.

Både nærings- og fiskeriministeren og EU-ministeren la vekt på at Norge ville delta der de kunne, særlig nå som avtalen er inne i en «tidlig fase». Femte forhandlingsrunde er i mai. Problemet er ikke at det en tidlig fase, men at forhandlingene er hemmelige.

«EU er så opptatt av å få dette raskt i havn. Vi skal ikke ha noen illusjoner om at det er et svært spillerom for Norge her. De skjelver ikke i buksene i Brussel og Washington av at Norge er opptatt av TTIP», bemerket Helgesen. «TTIP får store konsekvenser, og vil må ta noen vanskelige valg», avsluttet han.

Om norske politikere ikke har et stort spillerom, er Attac Norge en del av et stort nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger på begge sider av Atlanteren som krever spillerom og åpenhet i TTIP-forhandlingene. Det kan gi resultater. Regjeringen ønsker å legge vekt på de mest optimistiske spekulasjonene fra TTIP-tilhengerne. Samtidig er skepsisen stor, både fra norsk næringsliv og fra sivile organisasjoner. Mæland og Helgesen var opptatt av å kommunisere de problematiske sidene ved TTIP, særlig for norsk eksportindustri. Mæland sa også at den mest kontroversielle delen av avtalen, den såkalte «investor-stat»-tvisteløsningen, er satt på vent. Dette er en stor seier for sivilsamfunnet, som har jobbet for å fjerne dette punktet fra avtalen.

Nestleder i Attac, Lise Rødland, var alene om å peke på hvilke innskrenkninger TTIP-avtalen kan få for demokratiske prinsipper, noe regjeringen ikke la vekt på denne gangen.  Hvis sivilsamfunnet i Norge fortsetter å bygge opp sin TTIP-motstand blir det vanskeligere å skyve de udemokratiske sidene ved TTIP under teppet. Når TTIP-kampen er vunnet kan vi heller bruke tiden på å fremme et alternativt handelssystem. Vi gleder oss til fortsettelsen.