Kristian Norheim, utenrikspolitisk talsmann i FrP, skriver i Ny Tid 30. mai om informasjonsstøtten. Men Norheim har ikke tatt seg tid til å se på hva informasjonsstøtten er. Han referer til kutt i årets reviderte statsbudsjett, men debatten om informasjonsstøtten er en debatt om budsjettet i året som kommer. Da blir det enda vanskeligere å følge ham.
Informasjonsstøtten går til norske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med utviklingsspørsmål. I den norske demokratitradisjonen er det en sterk tradisjon for at staten støtter de ulike delene av sivilsamfunnet, noe vi finner igjen i alle departmentenes budsjettposter. Dette er for å sikre en bredt forankret og uavhengig offentlighet, der sivilsamfunnets fulle bredde får støtte snarere enn at pengesterke filantroper får legge føringene. Føringene for norsk sivilsamfunn blir lagt av demokratisk valgte organer.
Vi er bekymret for at regjeringen vil endre disse føringene, slik at de ikke lenger går til et uavhengig sivilsamfunn. Erfaringene fra Sverige og Danmark sier at kutt og endringer i informasjonsstøtten har gitt et mer servilt og mindre aktivt sivilsamfunn omkring utviklingsspørsmål. Signalene fra Utenriksdepartmentet har så langt gått i denne retningen.
Norsk sivilsamfunn er viktige for det som kalles «samstemt politikk for utvikling», altså at det er helheten i norsk politikk som kan bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling, ikke bare bistand. Derfor hører støtten hjemme på utviklingsbudsjettet. Vi hindrer at norske skattepenger går til å gi med den ene hånda, og ta med den andre. Dette ligger i føringene for støtten.
En av føringene har overskriften «Styrke pådriver og vaktbikkjefunksjonene». Her presiseres det at opplysningsstøtten skal bidra til at de frivillige organisasjonene kan være et kritisk korrektiv til myndighetenes politikk, og «ivareta rollen som pådrivere og vaktbikkjer i utviklingspolitiske beslutningsprosesser».
Dermed blir det ikke «misvisende» av Ny Tid å hevde at organisasjonene har en vaktbikkjefunksjon, slik Norheim skriver. Ny Tid hevder ikke dette. Det er det politisk vedtatte mandatet til organisasjonene som mottar støtten. Det burde være viktig for en utenrikspolitisk talsmann i et regjeringsparti å vite hva slags ordning hans parti ønsker å kutte. Kristian Nordheim kan lese målsetting og føringer for avtalen om informasjonsstøtte, som er tilgjengelig på Utenriksdepartementets nettsider.
FrP vil redusere bistanden, mens Stortinget som helhet lover å opprettholde et høyt nivå på utviklingsbudsjettet. Informasjonsstøtten utgjør til sammen noen promille av dette budsjettet, så det er nok ikke her kuttene monner mest. Norheim mener støtten går til «administrativt ansatte» i Norge. Retningslinjene for støtten tillater kun at noen få prosent brukes på administrasjon. Organisasjonene som er basert på frivillighet og idealisme kjennetegnes ikke av tunge adminstrative budsjetter, og Attac er en av dem.
Informasjonsstøtten går til å sikre en bredt forankret og kunnskapsbasert debatt om norsk utviklingspolitikk. Med en utenrikspolitisk talsmann i ett av regjeringspartiene som ikke tar seg tid til en faktasjekk før han uttaler seg, er dette enda viktigere enn før.
Stortinget kan sikre denne debatten. Det burde de benytte seg av, siden alternativet er et sivilsamfunn som både er mindre og mer servilt.
Publisert i Ny Tid, 6. juni 2014.