Er
– Hvorfor økte den greske gjeldsbyrden til med 80 prosent fra 2010 til 2014? Hvorfor ble mesteparten av gjelden overført fra private banker til sentralbanker og institusjoner i Europa? Vi vil prøve å finne ut av hvordan dette var mulig, sier Eric Toussant, lederen av den nye gjeldskomiteen i Hellas, på Verdens Sosiale Forum i Tunis.

Forrige uke satt det greske parlamentet ned en komite som skal granske gjelden etter finanskrisen. Attac møtte lederen for komiteen på Verden Sosiale Forum i Tunis.

– Hvorfor økte den greske gjeldsbyrden til med 80 prosent fra 2010 til 2014? Hvorfor ble mesteparten av gjelden overført fra private banker til sentralbanker og institusjoner i Europa? Vi vil prøve å finne ut av hvordan dette var mulig, sier Eric Toussant, lederen av den nye gjeldskomiteen i Hellas, på Verdens Sosiale Forum i Tunis.

Sammen med grasrotsorganisasjonen Solidaritet For Alle fra Hellas snakket Toussant om veien videre i kampen for gjeldsslette i Hellas.

Toussant leder komiteen, som ble utnevnt av presidenten i det greske parlamentet forrige uke. Presidenten, Zoe Konstantopoulou, er tidligere medlem av det sosialdemokratiske partiet som satt i regjering da finanskrisa brøt ut i Hellas. På grunn av sin motstand mot Troikaen, byttet hun partitilhørighet, og representerer nå det nye regjeringspartiet Syriza.

Komiteen består av 15 akademikere fra ti forskjellige land. I juni skal Toussant presentere de første funnene i gjeldsrevisjonen. Arbeidet fortsetter så til våren 2016.
– Dette er ikke en akademiske øvelse. Dette kan føre til konkrete krav i forhandlingene med EU, sier Toussant.

Gjeldsrevisjonen skal ta hensyn til de politiske hendelsene som har ført til at private banker ble reddet under finanskrisa i Europa.

– Private banker klarte å kvitte seg med gjelden de eide da finanskrisa brøt ut. Her har det vært sterke lobbyinteresser i sving. Da den første greske «hårklippen» (restruktureringen av gjelden) kom i 2011, nektet bankene en omfattende reduksjon av gjelden. Det var da de klarte å overtale Sarkozy og Merkel til at Europa skulle kjøpe opp gjelden fra de private bankene og redde dem, sier Toussant.

Gjeldskomiteen til Hellas kan gi ekstra styrke også til de sosiale bevegelsene som jobber for forandring i Hellas og i Europa.

– Å sette all vår lit til den greske regjeringen vil gi oss et veldig dårlig resultat, sier Tonia Katerini fra Solidaritet For Alle fra Hellas. Grasrotsbevegelsen hun kommer fra organiserer hundrevis av selvhjelpsinitiativ over hele landet. De tilbyr mat, helsestasjoner og undervisning som er organisert av innbyggerne selv. Solidaritet For Alle har vokst seg store de siste årene, i takt med raseringen av den greske staten.

– Arbeidet til de sosiale bevegelsene er viktigere enn noensinne i Hellas. Uansett hva som skjer i forhandlingene med EU, vil ikke den ekstreme fattigdommen forandre seg over natten, Katarini.

– Den greske staten er ikke forberedet på tiltak mot innstrammingspolitikken. Det er for mye byråkrati og for mye korrupsjon, sier hun. Derfor må Solidaritet For Alle og andre greske grasrotsorganisasjoner fortsette med det humanitære krisearbeidet.

– Slik kan vi organisere samfunnet til å stå i mot presset fra innstrammingspolitikken. Dette vil også hjelpe regjeringen i forhandlingene med EU, mener hun.

Christos Giovanopoulos fra Solidaritet For Alle var på besøk på Globaliseringskonferansen i november, og er også tilstede på Verdens Sosiale Forum i Tunis. Han fortalte om den tøffe forhandlingsposisjonen Hellas befinner seg i.

– Kommer det nyliberale EU til å tillate at Hellas bygger et nytt paradigme? Det er spørsmålet vi må stille oss, sa Christoupoulous.Det som foregår i Hellas nå er en politisk delegitimering av EUs politikk, la han til.

– EU ville gjøre Hellas til et eksperiment på innstrammingspolitikken. Dette eksempelet skulle følges i resten av Europa. Men nå bruker de Hellas som et eksempel på hva som vil skje med land som prøver å utfordre innstrammingspolitikken. De vil «redde» Spania, sier Giovanopoulos.

Petter Slaatrem Titland