Vi ønsker å vise solidaritet med de ungdommene, arbeidsledige, studentene og vanlige folk som er satt til å betale regninga etter krisa. I Spania er over halvparten av ungdommene arbeidsledige, vi snakker om en tapt generasjon. I Hellas blir den sosiale nøden mer og mer tydelig.

2011 var året for folkelige mobiliseringer verden over. Los Indignados i Spania og grekerne på Syntagma-plassen inspirerte folk verden over. I USA fikk vi Occupy Wall Street, og 15.oktober så vi protester og mobiliseringer i over 1000 byer på alle kontinenter.

Som svar på de folkelige protestene har vi ikke fått sosiale reformer. Vi ser i stedet harde angrep på politiske og demokratiske rettigheter. I Spania utredes en lov som i praksis vil forby ikke-voldelige protester, under 40 år etter diktaturets fall.

Bli med og vis solidaritet 12.mai. Vi møtes på Eidsvolls plass kl 13.
Det blir appeller og kulturelle innslag.

Arr.: Norges Sosiale Forum, Attac Norge, Rødt, Motmakt, Occupy Oslo, SV, Venstrealliansen og Spire.
Vil din organisasjon være medarrangør, send en e-post til benedikte(a)attac.no.

(Etter markeringen arrangerer Occupy Oslo allmøte og workshops.)

#M12
#12M15M

https://www.facebook.com/events/373659959352491/
http://www.may12.net/

*** *** ***
Rise up on May 12th, 2012 – We are the 99%

On the 15th of October 2011 we took to the streets in over 1000 cities in 82 countries. We got organized and took the first steps on the road to dignity and global change. That was more than six months ago yet we continue to have to raise our voices to make politicians and bankers understand that they in no way represent us. We are united in our demands: the welfare of the 99% must be respected.

Governments only represent us if they follow the will of the vast majority, not just the privileged few.We are united, we are everywhere, we are where you least expect us.

We demand, firmly but without violence: social justice, wealth distribution and an ethic of commons. We condemn poverty, inequality, environmental devastation and corruption as tools of subjugation by the powerful on society.

We will not stop until we achieve our objectives: the 99% will take to the streets again and again until we have a say in the world in which we live. We want global change. Let’s turn the streets into the world’s biggest loudspeaker on the 12th of May.

Because we are the 99%, we are not owned by politicians and bankers. Take to the streets on May 12th!

Join us.

After Sarkozy’s defeat,

Attac rejoices at what could be the first political defeat of those who support austerity measures inEurope. Sarkozy’s defeat means the downfall of an arrogant president who only tried serve the interests of a greedy oligarchy. It reflects the people’s resistance against austerity measures that led to massive demonstrations against the pension reform programme in 2010. It raises hope among Southern European countries that have to face the terrible havoc caused by policies enforced by the Troika (European Commission, ECB and IMF). Especially since on the same Sunday in Greece a genuine left-wing party made an historic breakthrough in the general elections, with the two government parties associated with austerity plans and the collapse of the country.

Yet while we feel a huge relief, we know how tenuous hope is. The pressure of financial markets will increase in the coming weeks to force François Hollande to ratify the Fiscal Pact imposed by Angela Merkel and Nicolas Sarkozy, with some vague statements and puny measures about growth as compensation. This new treaty that prohibits public deficits and enforces boundless austerity combined with wild productivism that destroys nature and workers, can only doom Europe to a worse recession.

The French and European social-democracy has not yet reached a correct assessment of the ruptures that are necessary in order to change tack. Yet progressive forces cannot make mistakes. If it fails in France, the right and the far right, that chillingly converge on xenophobic and authoritarian positions, will swipe the bid of disillusion and despair.

There is only one way for citizens to prevent this, through social mobilization, direct intervention in public affairs. As in 1936, with a united front of the left but in a European context, we can enforce our demands to meet social, environmental and democratic urgent needs. Let us support our trade unions, our associations, our progressive parties; let’s occupy the squares, the streets, all public spaces; let us demand a democratic debate on economic and social policies, particularly at a European level, with referenda on the Fiscal Pact.

On May 18 and 19, there will be thousands of us in the streets of Frankfurt-am-Main responding to the call from German social movements, to tell the European Central Bank: no to austerity, yes to solidarity!

AttacFrance, 8 May 2012

Sammen med LAG Oslo arrangerte Attac en godt besøkt 1. mai-frokost på Solidaritetshuset, og med et feiende flott banner marsjerte glade Attac’ere i strålende sol i Oslo.

Her er Hansens tale:

Kjære venner, gratulerer med dagen!

Det er mer tydelig enn på lenge at det er behov for å sette solidaritet først. Den globale økonomiske krisa har fått feste seg, og sterke krefter bruke anledningen til å svekke demokratiet til fordel for markedet.

Da krisa slo til var det mange store ord om regulering. Men ingenting skjedde. I stedet fikk de som skapte krisa, også diktere løsningene. Og regninga har blitt sendt til vanlige folk.

I Spania og Hellas er over halvparten av ungdommene arbeidsledige nå. I Hellas ser vi større sosial nød enn på flere tiår. Vi hører hjerteskjærende historier. Om mødre som gir fra seg sine barn. Mennesker sulter igjen. Kamerater fra Hellas forteller om ydmykelse og sinne. Om frykt for framtida.

Mens det sosiale sikkerhetsnettet i sør-europeiske land nå revner, er Norge med på å stille harde krav til nedbetaling av gjeld. Gjennom Oljefondet eier Norge gjeld for titalls milliarder i de kriserammede landene. Vi eier også vår andel i EUs krisefond. Og vi har lånt ut enda noen titalls milliarder gjennom IMF. Slik er vi med på å diktere den nyliberale politikken som truer livsgrunnlaget til stadig flere mennesker.

Gjeldsrevisjon og gjeldsslette må bli en viktig del av kriseløsninga og Norge må ta tap i de mest gjeldstyngede landene. Vi bør bidra til å skape arbeidsplasser, vi kan investere i miljøteknologi og infrastruktur. Vi må være med å bygge opp, i stedet for å rive ned!

Det handler om hvem vi skal være. Skal vi være den kjipe, rike naboen som tjener penger på krisa? Eller vil vi være en solidarisk nabo?

De folkelige protestene mot politikere og finanselite har vært massiv. Men i stedet for sosiale reformer svekkes demokratiet. I Spania går det mot forbud mot fredelige demonstrasjoner. De innsatte teknokratene i Hellas og Italia er representanter for et finansdiktatur. Reaksjoner i markedet er det som styrer demokratisk valgte regjeringer. Vanlige folk blir ikke spurt. Tilliten fra folk må være større enn kortsiktig tillit fra markedene!

Det må bli slutt på usosial og unødvendig kuttpolitikk! Det må bli slutt på uhyrlig profitt til de få, på bekostning av de mange. Og det må bli en slutt på festtalene!
Regulering og demokratisk kontroll over økonomien må til!

Våre krav er:

• Innfør skatt på finanstransaksjoner. Spekulanten skal betale!
• Forby skadelig spekulasjon!
• Stopp de ødeleggende virkningene av skatteparadisene!
• Sett offentlig velferd først!
• Gjennomfør gjeldsrevisjon, og slett illegitim gjeld!

Kravene fra de sosiale bevegelsene er ekte demokrati NÅ!

For vi er mange! Fra kasserollerevolusjon i Island, via Puerta del Sol-plassen i Madrid og til Wall Street har nye sosiale bevegelser vokst fram.

15. oktober i fjor tok vi alle til gatene. Mot den skjeve fordelingen av ressurser og de usosiale kriseløsningene. I over tusen byer, på alle kontinent, var det demonstrasjoner, og okkupasjoner av gater og torg.  12. mai tar vi til gatene igjen og dere er alle invitert! Vi møtes på Eidsvolls plass 12. mai kl 13.

Vi må bygge en solidaritetsbevegelse i Norge som kan knuse mytene om late grekere og såkalt nødvendig innsparing. Vi må vise at vi er mange som krever en annen vei ut av krisa!

EN ANNEN VERDEN ER MULIG!

Ny myteknuser fra den internasjonale Robin Hood-skattkampanjen. Tar for seg skremselspropagandaen og mytene som nå spres fra banker og finansindustrien mot finansskatt. Nyttig lesing!

http://www.robinhoodskat.dk/sites/default/files/FTT%20Myth-busting%20FINAL.pdf

Benedikte Pryneid Hansen spør panelet hvilken rolle Norge skal spille som kreditor

Forestillingen om at Norges befolkning sitter i en oljesky uten å bry seg særlig om krisen i Europa ble kraftig motbevist, i alle fall gjaldt det ikke studentene ved Universitet for mijlø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Det var både fullsatt sal og sideganger på når Bjørn Hansen introduserte et sterkt panel, bestående av utenriksminister Jonas Gahr Støre, høyreleder Erna Solberg, økonomiprofessor ved UMB Ole Gjølberg og nestleder i Nei til EU Hildegunn Gjengedal, i tillegg til Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen.

Mye av debatten dreide seg om hva som var årsaken til krisen og hva vi her i Norge kan få merke på kroppen av problemene i EU. Selv om det stod langt mellom konkrete tiltak for redde de kriserammede landene uten store kutt i velferden, var det en bred forståelse for at det som var bra for Europa var bra for oss. Spørsmålet ble da hva som skal til for å redde det kriserammede Europa.

Utenriksministeren var derimot lite interessert i å vurdere Norges rolle som kreditor, og mente at vi ikke skulle ha dårlig samvittighet på å tjene penger på disse investeringene. I dag sitter Norge på milliarder av euro i gjeldspapirer tilknyttet de kriserammede landene. Det kommer fra Norges investeringer i verdipapirer gjennom oljefondet, investeringer i EUs krisefond EFSF og bidrag til IMF.

En gledelig nyhet er at samtlige i panelet støttet kampen mot skatteparadis. Derfor håper vi at den brede enigheten fra Høyre til Arbeidpartiet vil fortone seg i konkrete tiltak for å stoppe pengestrømmen fra land og befolkning ut til skatteparadis.

Alle refleksmøtene blir filmet og streamet over nettet, og du kan se møtet her.

Søknadsfrist: 30. mars 2012
Tiltredelse: Snarest eller etter avtale.
Rapporten forventes å være ferdig innen utgangen av september.

Norge har ved flere anledninger vist seg som en progressiv aktør på gjeldsfronten, med blant annet et uttalt mål i Soria Moria II om å arbeide for ”et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning”. Det er likevel en del av norske investeringer som faller utenfor et slikt regelverk: Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. Selv om slike investeringer i praksis er lån til stater, er de ikke underlagt etiske retningslinjer.

SLUG ønsker å utarbeide en rapport som belyser muligheten for å innføre krav om åpenhet i utstederlandet ved investeringer i statsobligasjoner. Rapporten vil først og fremst være en del av vårt informasjonsarbeid, men vil også presenteres for politikere og andre beslutningstagere. Det er ønskelig å samarbeide med det internasjonale gjeldsslettenettverket, og særlig organisasjoner i Sør, for bredere informasjon om hvordan krav om åpenhet og parlamentarisk deltagelse kan være med å sikre ansvarlig låneopptak i et utstederland.

Du kan lese hele utlysninga og stillingsinstruksen her.

– Den norske staten og oljefondet har ødslet bort verdier tilsvarende en tiendedel av et statsbudsjett i fjor. Samtidig stiller finansministeren og hans fondsforvaltere harde krav til at Hellas, Spania og Irland – som lider under den europeiske finans- og gjeldskrisen – skal innfri sine låneforpliktelser overfor Norge under stadig hardere nedbetalingsvilkår. Ved å opptre som «åger-karl» i stort europeisk format bidrar oljefondet og norske politiske myndigheter til svekking av offentlig velferd, en ekstrem fattigdomsutvikling i Sør-Europa og en arbeidsløshet blant ungdom opp mot 40-50 prosent i land som Hellas og Spania, sier Attac-lederen.

Attac Norge går inn for at Oljefondet skal avskrive inntil 80 prosent av sine investeringer i statsobligasjoner og annen statsgjeld i Hellas som endelige tap.

– Dette er gjeld Hellas uansett vil ha svært vanskelig for å betale tilbake. Ved å ettergi gjelden gir en stor europeisk kreditor som det norske oljefondet et viktig signal om at gjeldssanering må bli en viktig del av løsningen på den europeiske valuta- og gjeldskrisen, sier Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen.

Attac Norge går inn for en omfattende gjeldsrevisjon for norske utlån og gjeldsinvesteringer både i Europa og landene i sør.

Attac mener at å ta tilbake politisk kontroll og legge om porteføljepolitikken til oljefondet vil være gunstig også med tanke på Norges egne økonomiske interesser.

– Ved å omdisponere bruken av oljepenger til realøkonomiske og økologisk bærekraftige investeringer i det globale Sør, i Europa, men også i Norge kan finansministeren og den norske regjeringen yte et tungt bidrag til å få den europeiske og internasjonale økonomien på fote igjen, sier Benedikte Pryneid Hansen.

For ytterligere kommentarer, kontakt leder i Attac Norge på 915 87 423.

Det var mange nye fjes blandt de omtrent 40 delegatene som deltok på landsmøte.

Delegater fra hele landet møttes i helgen for å bestemme Attacs vei videre etter et år med vekst og større relevans enn noen gang.

Men itno kjem ta seg sjøl. I styrets beretning og under lokallagenes presentasjon over aktiviteter i året som har gått er det tydelig at oppgangen skyldes hardt arbeid fra både sentralt og lokalt. Samtidig har et år med en forsterkning av finanskrisa og oppstanden av en rekke sosiale bevegelser som en reaksjon mot urimelig kuttpolitikk ført til at Attacs saker er satt høyt på dagsorden.

Skatteparadisfrie soner blir hovedprioritering

Arbeidsplanen som ble vedtatt på søndag slår fast skatteparadisfrie soner som hovedkampanje med tre andre arbeidsområder som skal være hoved fokuset for Attac i året som kommer. Målet for kampanjen skal være å få flest mulig kommuner og andre institusjoner erklærer seg som skatteparadisfrie soner, og på denne måten forplikter seg til å unnlate å kjøpe tjenester fra selskaper som benytter seg av skatteparadiser. I motsetning til tidligere kampanjer vil skatteparadisfrie soner kampanjen strekke seg over to år, med storstilt kampanjelansering under Attac sin Nordisk sommersamling 9.-12. august i Sverige.

De tre andre arbeidsområdene er fortsatt arbeid for en skatt på finanstransaksjoner, råvarespekulasjon og ressurspolitikk, og kriseforståelse og analyse. I løpet av de siste årene har finansskatt gått fra å bli avskrevet som et radikalt krav til å bli diskutert på toppnivå i EU. Attac skal jobbe for å samle støtte for at skatten skal bli sterk og rettferdig nok til å motvirke den skadelige spekulasjonen og for at finansnæringen skal bidra til fellesskapet.

I januar var Attac med å starte opp Alliansen ny landbrukspolitikk, og skal i året som kommer jobbe med råvarespekulasjon og ressurspolitikk både i nasjonal og internasjonal kontekst. Sven Arne Lie, forfatter av boka “En nasjon av kjøtthuer – ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk” holdt hilsningstale for landsmøtet og fortalte om viktigheten av en kursendring i hvordan vi administrererproduksjonen av det mest grunnleggende – nemlig maten vi lever av.

Benedikte Pryneid Hansen gjør Attac historie ved å for tredje landsmøte bli applaudert inn som leder. Thomas Nygreen tar gjenvalg som 1. nestleder fra AU, mens Eivind Hageberg, Idar Helle og Sigrid Zurbuchen Heiberg tar gjenvalg fra varaplass til styret. Marianne Granheim Trøyflaten og Martin Giset er nye i arbeidsutvalget.

Aksel Fridstrøm fra Høyre var den mest kritiske i panelet

Alle paneldeltagerne ønsket mer åpenhet mellom norske kommuner og deres leverandører. Men hvem åpenheten skal tjene, og hvordan den skal gjennomføres, var spørsmålene som skapte debatt.

- Land-for-land rapportering er nøkkelen. Her får vi informasjonen vi trenger. Jeg ser ingen grunn til at Oslo kommune ikke kan ta dette inn i anskaffelsespolitikken sin, sa Erik Lunde, leder i Oslo KrF.

Lunde gikk offensivt ut i debatten. Sammen med leder i Attac, Benedikte Pryneid Hansen og Sigrid Jacobsen fra Tax Justice Network, ble det levert et robust forsvar for en solid regulering av det offentliges leverandørers forbindelser til skatteparadis.

- Attac vil jobbe mot et globalt problem ved å fremme lokale løsninger. Her kan kommunene gå foran. Kommunale ressurser tappes av den skjulte økonomien som finnes i skatteparadisene. Aktører som er registert i skatteparadiser opererer i kjernen av våre velferdstjenester, som et resultat av privatisering og konkurranseutsetting. Skatteinntekter på milliarder av kroner forsvinner ut av Norge hver år. Skatteparadisene tilbyr en anonymitet som gjør det mulig for selskaper å skjule transaksjoner, verdier og eierskapsforhold fra myndighetene. Over halvparten av verdens bankinnskudd er plassert i skatteparadis. Sveits, Irland og USA er blant landene som har særregler som åpner for en slik praksis, sa Benedikte Pryneid Hansen.

- Skatteunndragelse og skatteparadis er en viktig årsak til fattigdom, fremhevet Erik Lunde fra KrF.
Villeman Vinje fra Civita mente at aktørene og deres risikovurderinger i seg selv er problemet, ikke at de investerer produktene sine i skatteparadis. Han la vekt på et effektivt skattesystem med så lave skatter som mulig for å bevare velferdsnivået. Mer innsyn vil bidra til dette, og slik skaper man et åpent og bedre regulert marked. Men samtidig ønsker han ikke særnorske krav til land-for-land rapportering og egne etiske retningslinjer.

Sigrid Jacobsen fra Tax Justice Network mente at deres krav til land-for-land rapportering nettopp har med åpenhet å gjøre.

- Dette vil gi alle norske selskaper like spilleregler, sa Jacobsen. Derfor kan vi kreve dette på kommunenivå. I tillegg ødelegger skatteparadisene for landenes til å bestemme sin egen skattepolitikk. Vi ønsker skattesamarbeid, ikke skattekonkurranse, sa hun.

Aksel Fridstrøm, vara i bystyret for Høyre, mente skatteparadis var et utenrikspolitisk spørsmål. Oslo kommune kan ikke vedta egne regler for dette, dessuten har vi ikke ressurser til å kreve dette innsynet, mente han.

Avtroppende AU-medlem i Attac, Bente Lien Nilsen, mente dette disse problemstillingene var urelevante. Land-for-land rapportering vil derimot være et verktøy både for Oslo kommune og for skatteetaten, mente hun fra sin stol i salen:

- Tallene som er viktig for oss er tall selskapene allerede har. Det eneste som gjenstår er at de rapporterer dem inn, sa Lien Nilsen.

Erik Lunde var også uenig i fokuset på utenrikspolitikken. Utenriksdepartementet vil aldri blande seg i Oslo kommunes etiske retningslinjer.

- Byrådserklæringen sier nettopp at vi ønsker å forsterke de etiske kravene. Jeg har tro på at vi har innflytelse på våre leverandører. Oslo vil lære av andre som går foran, sa han.

Hva er veien videre? Sigrid Jacobsen understreket at prosessen mot skatteparadis har stoppet opp internasjonalt og nasjonalt. Derfor trenger vi lokale initiativ for å presse på.

Og det mangler ikke lokale initiativ utenfor Norge. I Sverige har Kalmar kommune og Malmö kommune vedtatt sterke etiske retningslinjer som går mot skatteparadis. I Helsinki har man gjort det samme. I Frankrike slutter flere og flere fylker seg til erklæringer mot skatteparadis.

- Dette er kommuner som snakker sammen, fremhevet Benedikte Pryneid Hansen. Vi må tørre å være progressive, vi kan ikke vente på internasjonal enighet.

Pryneid Hansen presenterte fire prinsipper i sin avslutningsreplikk.

- Helse og omsorg må være i kommunalt regi; kommunene må vedta erklæringer mot skatteparadis; kommunene må bedre sitt etiske regelverk mot skatteparadis og vi må øke presset for land-for-land rapportering.

- Her trenger vi press nedenfra, avsluttet Attac-lederen.

Skatteparadisene er en viktig årsak til den siste finanskrisen som nå skaper fattigdom og økende forskjeller i verden. I mangel på nasjonalt og internasjonalt regelverk for å stoppe skatteparadisenes ødeleggende virkning er det på tide med press nedenfra – og du kan bidra!

Har du lyst til å være med å planlegge strategi og mål, utarbeide materiell og bistå lokallag med å gjøre sin kommune skatteparadis fri? Til kampanjegruppa trenger vi ulike typer folk; de som har erfaring fra lokal aktivisme, de som kjenner saksgangen i en kommune, de som kan hjelpe til med det juridiske.

Kampanjegruppas arbeidsoppgaver vil bland annet være:

● Produsere kampanjepakker til lokallagene med politiske krav til kommuner, forslag til mediestrategi, ”kokebok” for hvordan personer/partier kan gå fram for å fremme.

● Arrangere lansering-seminar i månedsskifte august/september

● Bidra til å utvikle ressursene skatteparadis.attac.no og facebookside

● Bistå lokallag i arbeidet med sin kommune/universitet

● Jobbe med kampanjen i soner uten Attac-lag
Send en kortfattet søknad (en halv side) til skatteparadis@attac.no. Søknadsfrist for å være med i gruppa er 12. mars. For spørsmål ta kontakt med kampanjekoordinator Martin Giset, Martin@attac.no eller tlf: 916 233 02