Attacs erklæring om finanskrisa og demokratiske alternativer

De rike landene er nå midt inne i en krise som er den mest omfattende siden den store depresjonen i 1929. Kollapset på Wall Street i september 2008 innleder slutten på en epoke der finanskapitalen uten begrensninger har jaktet på maksimal profitt. Iboende motsigelser har ført til at det nyliberale finanssystemet nå ødelegger seg selv. De finansielle sjokkbølgene har nådd realøkonomien. USA er inne i en resesjon med negativ økonomisk vekst og EU-landene følger etter. Hele verdensøkonomien vil etter hvert rammes.

Avreguleringen av det amerikanske boliglånsmarkedet førte til at bankene innvilget uforholdsmessig høye boliglån. Dette var mulig fordi banken kunne ”pakke inn” de dårlige lånene sammen med tryggere lån i kompliserte pakker, og så selge det hele videre til datterselskaper, til finansinstitusjoner, til hushold i USA og til den øvrige verden. Dette har pågått over flere år og har fått et enormt omfang. Fallende boligpriser i USA med en kraftig økning i antall misligholdte boliglån utløste en bankkrise. En dramatisk konkursbølge rammer nå alle sektorer i samfunnet. De økonomiske utsiktene både for år 2009 og videre framover er dårlige for det meste av verden med stor fare for en langvarig nedgang.

Også etablissementet innen finanssektoren er nå blitt tilhengere av reformer, men når disse kretsene taler om reformer, mener de en kortsiktig krisehåndtering og en begrenset og stykkevis regulering. Finanssektoren ønsker at staten og skattebetalerne skal dekke tapene og bidra til mer stabilitet, men la rikdommen forbli der den er. Hensikten synes å være å bevare det nyliberale fundamentet og forsvare interessene til de gjenværende store aktørene i finansmarkedet, slik at de etter en stund kan vende tilbake til tidligere praksis. En slik logikk ser man tydelig for USAs krisepakke på 700 milliarder dollar, og i krisepakkene i en rekke europeiske land. Reformforslagene går ikke inn på de dypere årsakene til krisa.

Reelle reformer i samsvar med interessene til det store flertallet av befolkningen forutsetter mer grunnleggende reformer. Finanssektoren må underlegges krav om å bidra til økonomisk stabilitet, sosial utjevning, og bærekraftig utvikling. Grunnleggende reformer av strukturen og mekanismene i det globale nyliberale finanssystemet er nødvendig. Disse kan bare virkeliggjøres gjennom et sterkt folkelig press.

Et annet finanssystem er mulig: Stabilitet og solidaritet framfor profitt
Det nåværende finanssystemet er komplekst og problemene kan ikke løses med enkle grep. Attac vil framheve noen kriterier som kan brukes for å vurdere hva som vil være reelle reformer.

Illustrasjonen nedenfor viser det skjeve forholdet mellom realøkonomien og finansøkonomien. Den faktiske produksjonen, og handel med varer og tjenester utgjør en marginal andel av den totale økonomien.