Det er flere aktuelle eksempler på at det norske oljefond er investert i selskaper som vi ikke liker å assosiere oss med. Flere har tatt til orde for at fondet må trekke seg ut av det israelske strømselskapet IEC, som bidrar til den israelske okkupasjon av Palestina ved å kutte strømforsyninger når den israelske regjering finner det nyttig. TV2 har vist oss bilder av gruvearbeidere i Tanzania med maltrakterte ansikter som stirrer apatisk inn i kameralinsene. Gullgruveselskapet som Norge via oljefondet delvis er eier av, ødelegger liv og helse til sine ansatte og unndrar seg selskapsskatten i landet. Tidligere har man trukket seg ut av amerikanske Wal-Mart, også på grunn av brudd på blant annet arbeiderrettigheter.  

Det norske oljefond er verdens nest-største statlige investeringsfond, bare overgått av oljefondet til de forente arabiske emirater, og Norges desidert største effekt på verdensøkonomien går gjennom det over 2000 milliarder kroner store fond. De etiske retningslinjene for fondet er i år under revisjon, og disse skal sikre at selskap som begår særdeles grove overtredelser av menneskerettighetene, forurenser miljøet eller begår overtramp mot sine ansatte kan svartelistes.

Hva skjer når investorene i Norges Bank må trekke fondets investeringer ut av Wal-Mart eller et gruveselskap som har blitt svartlistet? Da kjøper investorene opp nye aksjer i andre selskap, med mål om høyest mulig økonomisk avkastning. Etter mandat fra det norske storting. De cirka 7.000 selskapene som Oljefondet er investert i er valgt etter én parameter - om de maksimerer selskapets overskudd til aksjonærene. Særlig innen arbeidsintensive næringer betyr det at vi systematisk vil investere i nye selskap som gir minst mulig igjen til sine ansatte, i form av lønn, og til samfunnet, i form av skatt, og som bruker færrest mulig penger på å sikre dem og andre i lokalsamfunnet fra miljøødeleggelser, og så videre.

All snakk om etiske retningslinjer og uttrekk av uetiske selskaper ender derfor fort i en blindgate, når det ikke stilles spørsmålstegn ved dagens forvaltning av Oljefondet. Vi trekker oss ut av uetiske selskaper bare for å investere pengene i nye, og slik kan vi fortsette til evig tid, med mindre det norske storting endrer på mandatet for Oljefondets investeringer.

Attac foreslår at vi oppretter nye fond der selskapene det investeres i velges ut fra parametere om økologisk og sosial avkastning, i motsetning til dagens forvaltningspolitikk. Disse fondene kan være fond for forskning på miljøvennlig teknologi, fond for bærekraftig infrastruktur i Norge og ellers i verden, og fond for utvikling i Sør, for eksempel i form av støtte til finansinstitusjoner som utgjør alternativ til Washington-institusjonene IMF og Verdensbanken.

Slik kan vi få på plass en forvaltning av Oljefondet som er etisk forsvarlig, samtidig som vi slutter å late som at etikkspørsmålet ikke handler om økonomi og politikk, men bare om å være snill og grei.

Artikkelen ble publisert i Oss Tillitsvalgte mai 2008