Under sitt hovedinnlegg til Verdens handelsorganisasjons (WTO) ministermøte tirsdag 1. desember, snakket Jonas Gahr Støre om hvordan finanskrisen har rammet fattige land hardest. Det Støre ikke sa i talen sin, er at Norge, alene og sammen med andre rike land, i forhandlingene presser for liberalisering av finansielle tjenester.

Etter finanskrisen har G20-lederne, og Norge, snakket mye om behovet for å regulere finanssektoren, for å unngå fremtidige kriser. Det er en åpenbar sammenheng mellom finansliberalisering og finanskriser. De siste tiårenes deregulering og liberalisering av finansmarkedene har skapt et oppblåst finansmarked utenfor demokratisk kontroll, som har gitt oss en omfattende økonomisk krise. Støre har helt rett i at det er de fattigste, ikke banker og forsikringsselskaper, som sitter igjen med regningen for krisen. Samtidig som banker og forsikringsselskaper har begynt å komme seg, etter å ha mottatt 36.000 milliarder dollar i redningspakker fra sine regjeringer, har finanskrisen satt kampen mot global fattigdom mange hakk tilbake. FNs arbeidsorganisasjon ILO anslår at vi på grunn av finanskrisen vil se en grell utvikling i arbeidsledighet og fattigdom. De anslår at 20 millioner mennesker vil miste jobben innen utgangen av året, og at 40 millioner mennesker vil måtte leve for mindre enn en dollar dagen innen utgangen av året, på tross av at de er i arbeid.

Norges krav i WTO står i sterk motsetning til Norges arbeid for regulere finansmarkene og for å bekjempe global fattigdom.Kravene om liberalisering av finanstjenester, som ble lansert før finanskrisen slo inn, innledes med teksten: ”I lys av viktigheten av liberalisering av finanstjenester for global økonomisk vekst, stabilitet og utvikling...”. Skal vi ha lært noe av krisen, må det være at nettopp liberalisering av finanstjenester er en av de største truslene mot økonomisk stabilitet og utvikling. Selv etter krisen, avviser Norge å trekke kravene. Norge inngår i en agressiv allianse med de landene som er mest offensive på finansliberalisering, blant annet USA og EU. USAs handelsrepresentant Ron Kirk har nylig bekrefta at liberalisering av finansmarkedene fortsatt er et hovedkrav fra USA for å konkludere en ny WTO-avtale.

I sin tale til ministermøtet understreket Støre at Norge ser det som en hovedprioritet å få på plass en ny avtale i WTO, den såkalte Doha-runden, innen utgangen av 2010. Han nevnte ikke Norges krav om liberalisering av markedene for tjenster, fisk og industrivarer.

Liberalisering av finansielle tjenester ligger allerede inne i WTOs tjenesteavtale, gjennom ulike lands forpliktelser. Blant annet har 105 land forbud mot å innføre begrensninger på størrelsen på banker og forsikringsselskap, og forbud mot å begrense sammenblandingen av banker og forsikringsselskaper - også selv om begrensningene gjelder for både utenlandske og innenlandske banker og forsikringsselskaper. Land som ønsker å trekke tilbake sine forpliktelser om å liberalisere finansmarkedene for å møte finanskrisen, kan få erstatningskrav for tapte forventa profitter for storbanker og forsikringsselskaper. Attac mener at det må åpnes for å trekke forpliktelser på dette området uten at det kreves kompensasjoner, hverken i form av erstatningskrav eller krav om liberalisering innen andre sektorer.

Attac krever at Norge trekker sine krav om finansliberalisering, og bidrar til at det åpnes for at land kan trekke tilbake forpliktelser, uten krav om kompensasjon. Økt liberalisering og utvidelse av WTO gjennom Doharunden er ikke løsningen. Verden må starte på nytt med en avtale som har som utgangspunkt å løse de globale krisene, og sikrer landene et politisk handlingsrom til å både hindre og møte fremtidige kriser.

Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge

Linn Herning, handelspolitisk ansvarlig i Attac Norge

Innlegget sto på trykk i Dagbladet 2. desember.